Bekkerestaurering
Det er mange ulike momenter som må være på plass når vi skal sette i gang med et restaureringsprosjekt. I tillegg til foredragene blir dette en kort oppsummering av de viktigste momentene fra kurset den 2. juni.
Det
ble en fin dag, på tross av flom i elva som førte til at ute programmet ble noe
forandret. Jeg håper alle fikk et inntrykk av de tiltakene som er gjennomført.
Sammen med bilder som er tatt med i foredragene burde det være mulig å danne seg
et bilde av før og etter situasjonen.
Det kom en del spørsmål til lovverket, men det er viktige tema og det er fint å få det gjennomgått en gang til. Når det gjelder omlegging/flytting av elveleiet så er det to sentrale lover/forskrifter som kommer til anvendelse.
Lover og forskrifter
Forskriften om tekniske tiltak i vassdrag krever at det søkes om dette på
forhånd (søknad til Fylkesmannen som er myndighet i slike saker). Forskriften
fikk dere utdelt. Vannressurslovens § 8: Ingen må iverksette vassdragstiltak
som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i
vassdraget eller sjøen, uten at det skjer i medhold av reglene i § 12 eller §
15, eller med konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Med allmenne interesser
er det blant annet ment fisk og annet liv knyttet til bekken. Når bekken flyttes
vil det mest sannsynlig gå ut over allmenne interesser og det krever
konsesjon/vurdering. Dette gjelder for bekker med års sikker vannføring (kan
tørke inn ca en gang pr 10 år).
Flytting
av bekkeløp er ikke uvanlig, og oppdagere dere dette er det greit å vite at det
finnes et lovverk som man kan støtte seg på. Først og fremst er det viktig å
kontakte grunneier for å få omgjort inngrepet uten å måtte gå veien via en
anmeldelse. Det gir en mer smidig prosess. Det gjelder her og argumentere for
hvorfor inngrepet er negativt, og komme med forslag til en løsning. Jeg vil også
anbefale at man holder kommunen underrettet om hva som har skjedd. Veldig mange
av disse inngrepene skjer uten at vedkommende som har satt i gang vet noe om
konsekvensene, og poenget må være å få løst problemet som har oppstått ikke
krangle om hvem som har skyld.
Uttak av vann til jordbruk og husdyrhold er endret i forhold til den gamle vassdragsloven. Dette er det nok også mange som ikke er klar over (også på de kommunale landbrukskontorene), og vanning kan bli et problem som flere må ta tak i i fremtiden. Som jeg nevnte på kurset er det mye som tyder på at vi vil oppleve hyppigere flommer i bekken i fremtiden, men vi vil også få lengre perioder med lite regn. Her gjelder det å følge med.
Når
det gjelder tillatelse til å starter opp med restaureringsarbeider så er det
viktig at dette er avklart på forhånd. Kontakt kommunen og fylkesmannen så
tidlig som mulig! Det beste er å kunne legge frem en enkel plan som tar for seg
behovet for tiltak (basert på hva som er gjort av inngrep), forslag til løsning
av problemene og en vurdering av flomfare/erosjonsrisiko etc. knyttet til
gjennomføringen av disse. Organisering Jeg snakket en del om dette med
organisering av arbeidet med å restaurere en bekk. For det første må vi alle
være klar over at denne type arbeid tar tid. I Gjersjøelva har de arbeidet i 17
år nå og arbeidet er ikke avsluttet. Det er viktig med kontinuitet i arbeidet,
og det er viktig at nøkkelpersoner ikke blir utbrent! Del på arbeidsoppgavene og
sørg for at arbeidet som gjennomføres blir dokumentert slik at man hele tiden
vet hva som er gjort og hva som gjenstår i forhold til planene.
Det
er viktig å skaffe seg noen samarbeidspartnere som ønsker og bidra. De lokale
historielagene er viktige her, det samme er for eksempel velforeninger som
sogner til vassdraget. Skoler og barnehager kan også engasjeres, men det krever
tid fordi de må følges opp på dagtid. I Gjersjøelva er det laget en egen
folder om kulturminnene i og langs elva. Dette er med på å skape større
interesse for vassdraget for en større del av befolkningen enn de som ønsker
gode forhold for fisken. Det er ikke nødvendig å lage et trykt hefte,
informasjonsplakater på noen enkle tavler (som vedlikeholdes!) kan være like
effektivt. Det er viktig å få informert folk slik at alle vet hvilken ressurs
som finnes lokalt, og hvorfor det er viktig å bevare denne.
I forbindelse med oppstart av et restaureringsprosjekt er det fornuftig å tenke på mer enn fisken. Kan det lages enklere atkomst til deler av bekken i form av en enkel sti, bør man tenke på å rydde fiskeplasser, hvilke kulturminner er knyttet til elva etc.? Skriv dette ned sammen med planene for restaurering og se om noe kan realiseres underveis, eller kanskje det kan gjøres av noen av samarbeidspartnerne.
Tiltak i vassdraget I de aller fleste vassdrag som ligger i kulturlandskapet er det gjennomført ulike inngrep. Det varierer fra grøfting av myrer, senking av bekker, lukking av bekker i forbindelse med grøfting, veibygging etc. Listen er ofte lang, men heldigvis er ikke alle punktene like negative for vassdragene.
Det
er derfor viktig å prioritere rekkefølgen for ulike tiltak. Jeg anbefaler at man
starter med tiltak som ligger utenfor selve bekken/elva. Gjerder og sikrede
drikkeplasser for husdyr og kantsoner langs dyrket mark bør stå først på lista.
Direkte utslipp er også viktig, for med dårlig vannkvalitet er det ikke noe
poeng å gjøre tiltak. Vandringshindre er det mange av, og i noen tilfeller
ligger disse helt nederst i vassdragene (spesielt langs sjøen hvor det er mange
veier som er lagt nær sjøen). Slike hindre må også stå høyt på lista. Det er
ikke noe i veien for at flere tiltak gjennomføres samtidig!
Tiltak som skal iverksettes ute i bekken må prioriteres i forhold til hvilke flaskehalser som finnes, og det er vanskelig å gi noen generelle anbefalinger.
Utformingen av tiltakene ute i bekken må tilpasses lokale forhold slik jeg understreket i foredraget. De må dimensjoneres slik at de ikke fører til unødvendig oppstuving av vann (økt flomfare) og det gjøres best ved å bygge dem så lave som mulig. De må festes godt til underlaget (armeringsjern eller trestolper for stokketerskler, nedgraving av større stein) for å unngå å bli revet vekk av en normalflom. Når vi skal lage terskler etc. ute i et vassdrag så må vi prøve å unngå at de blir for synlige. Forsøk og lage det lit rotete! Kontrollert rot er mottoet!
For
å lykkes med et restaureringsprosjekt er det også viktig at man blir godt kjent
med elva eller bekken. Det er viktig å bruke tid ute i bekken både på lav
vannføring og flom. Merk opp vannstanden slik at vannstandsendringene kan følges
slik at du blir bedre kjent med hvordan bekken oppfører seg etter et kraftig
regnskyll eller ved langvarig tørke.
Siste men ikke minst må man være klar over at et restaureringsprosjekt tar tid og kanskje blir man aldri ferdig!
Alle foto: Borgar Pedersen.
Kurs materiellet finner du her:
Rehabiliteringsteknikker Del 1